B/D - Serier
Underholdning i 2025 betyr serier. Massevis av serier. Politiske dramaer, filmatiske kunstverk, hverdagslige situasjonskomedier eller japansk anime. Serier som blir sett av millioner, eller bare noen tusen. Noen av disse blir sett om igjen og om igjen av blodfans, mens noen blir sett en eneste gang. I dette spekteret fylt med forskjeller, hvordan bestemmer man hva som er en god serie, eller ikke?
Hva gjør en god serie?
For å svare på et slikt spørsmål, må man drøfte1. For å gjør det, skal jeg presentere de to mest relevante standpunktene.
På den ene siden er det som gjør en god serie subjektivt, og kommer an på individets ønsker når man oppsøker underholdning. Ønsker man å lære noe nytt, oppsøker man en dokuserie eller i noen tilfeller et historiskt drama. I dette tilfellet er kvaliteten på serien bestemt utifra det konsumenten sitter igjen med, og hvor sannhetstro den er.
På den andre siden er kvaliteten basert på skuespill, filmteori og sjangerspesifikke «krav». Hvordan er skuespillerne i rollene sine, i hvilken grad bidrar kameraplassering til stemningen eller er det for enkelt å forstå hvem som er morderen i krimserien?
Det subjektive.
Ta en situasjonskomedie. Side om Side er en serie uten et lengre plot og lite konsekvenser fra episode til episode. Serien er proppfull med tullete senarioer skrevet for å få folk til å le, og glemme sine egne tullete senarioer. Den er lagd med lite intensjon om større engasjement, men heller bare om tidsfordriv.
Dersom du skrur på TV-en etter en slitsom arbeidsdag, kan Side om Side være perfekt. Den lykkes i å underholde deg, og du sitter igjen med et godt inntrykk av serien, ettersom den fyller dine behov ønsker2. Er det ikke da en god serie? Et underholdningsverktøy som gjør akkurat det den er ment å gjøre? Nettopp, i dette tilfellet er serien et underholdningsverktøy.
Det «objektive»
Selvom en serie kan spille sin rolle som et underholdningsverktøy godt, vil jeg argumentere for at det fins nivåer innenfor disse underholdningsverktøyene. Eller kanskje ikke nivåer, men heller retninger. Kinematografi er et reelt fag, med forskjellige retninger og kunsteriske uttrykksmetoder. Jeg er ingen ekspert, men skal forsøke å komme fram til et poeng. Muligens det første man bevisst legger merke til når man ser på en serie eller film, er dialogen. Kameraposisjonering og belysning er noe hobbykritikerne og de filmlærede(pun intended) sikkert raskt registerer, men noe som ofte går hus forbi den vanlige nordmann. Det vil ikke si at man ikke påvirkes av det, men det er en helt annen diskusjon is seg selv. God dislog er derimot enklere å gjenkjenne, da man ofte finner seg søkende og konsentrert om samtalen på skjermen. God dialog handler nemlig om å ikke sløse ord, altså å la hvert eneste ord være proppfult med plotrelatert info. Dette er et eksempel på hvordan noen serier kan ha objektivt bedre kvaliteter enn andre.
Eksempel: Game of Thrones var lenge den største serien i verden, og var kjent for sin innholdsrike dialog.
Avslutningsvis
Serier kan både være lett og dyp underholdning. Man kan sitte på kanten av stolen, eller døse i sofan mens man titter. Det kommer til syvende og sist an på hva man ønsker av serien man velger, samtidig som noen serier kan være av høyere kvalitet enn andre.
Dette avslutter herved bloggserien Bra eller Dårlig. Moro og komme litt igang med egen blogg, og formulere de viktige, uviktige og helt likegyldige tankene man har.