B/D - Bildesign
I Norge i dag står personbiler for brorparten av persontransport. Ikke bare i Norge, men verden over, er bilmarkedet en gigantisk økonomi, og har sett mange store innovasjoner de siste 150 årene. Innovasjon og nyskaping er blitt synonymt med bilgiganter, i nesten like stor grad som greenwashing. Da nyskaping kan være en nydelig måte å utvikle industrien på, kan en forventning om nytt design hos en bilprodusent skape dårlige og upraktiske løsninger. Hvor går da grensen mellom godt og dong design?
Gode løsninger
På den ene siden, så er enhver industri avhengig av nytenking og innovasjon for å holde seg relevante i dagens marked. Spesielt innenfor transport er det nødvendig å tenke nytt for å skape mer effektive komfortable og klimavennlige metoder å flytte på mennesker. Uten innovasjonen, ville vi fortsatt styrt biler med et kosteskaft stikkende rett opp av dashboardet. Drivstoffdrevne motorer er mer effektive enn noen gang, alle biler er pålagt visse sikkerhetstiltak(eksempelvis setebelter, blinklys) og elektriskdrevne motorer fører til mindre direkte utslipp fra bilkjørere. Dette er eksempler på gode forbedringer i bilindustrien, der bilprodusenter har måttet bøye seg etter samfunnets lover og naturlig tilbud og etterspørsel.
I brukervennligheten har man også kommet langt. Det begynte med at radio ble standard i alle biler, noe som førte til både tryggere veier, ettersom sjåfører ikke sovnet ved rattet, og at sjåfører kunne holde seg oppdatert på trafikkbildet i området. Videre har funksjoner som Cruise Control, et utall forskjellige vifter, bluetooth-tilkobling og defrosting blitt essensielle for sjåfører idag, der noen er definitivt viktigere enn andre.
Dårlige løsninger
Jeg tror dårlige løsninger skjer når bilprodusenter bruker for mye tid på å tenke på hva kunder ønsker, istedenfor trenger. Dersom logiske og sikre prioriteringer ikke ivaretas, kan farlige situasjoner oppstå, noe som definitivt bør minimeres på veien. I nyere tid har bluetoothtilkobling i bil og touchskjerm-dashboard blitt luksustiltak som til tider overprioriteres.
Hvis, for eksempel, en bil kun har touchskjerm-dashbord, vil det være en prioriteringssak hva som må gjøres først. Dersom man skal ta en telefon og skru på defroster samtidig, må en ting prioriteres over den andre, som vil føre til mer tid, konsentrasjon og koordineringsevne brukt på dashbordet, istedenfor på veien. Det er rett og slett fordi en skjerm ikke har muligheten til å ha like mange funksjoner, og må derfor ha flere sider. Derfor må man:
- Trykke seg inn på siden om klimastyring
- Finne og trykke på defrost-ikonet
- Trykke seg ut av siden om klimastyring
- Trykke seg inn på telefonsiden
- Scrolle gjennom/Søke opp kontakt og trykke på den
Dette er 5 ganske koordinasjonskrevende handlinger, som fører til flere meter i høyhastighet uten oppsyn.
Universell utforming
Slike prioriteringer gjør det også vanskeligere for nye sjåfører. Setter man seg inn i en slik bil uten å ha kjørt den før, vil det rett og slett gjøre kjøreturen mindre optimal. I slike situasjoner kan det gjøre at utformingen gir en dårligere brukeropplevelse, fordi bilprodusenten har valgt at hele dashbordet skal fylles med musikkvalget til sjåføren. Steder og situasjoner der sikkerhet må ivaretas, er universell utforming elementær. Det betyr at det skal være enkelt å finne fram til de funksjonene i bilen som virkelig er nødvendig, som nettopp defroster. Jo mer tid det brukes på å lete etter funkjsoner, jo lenger distanse kjører man uten å følge med.
Konklusjon
Innovasjon er elementært for å føre industri og samfunn fremover, men bør ta hensyn til universell utforming. Man kan ikke kalle det innovasjon dersom det gjør et objekt mindre tilgjengelig for majoriteten av en brukermasse, ihvertfall ikke dersom det skaper større risiko ved bruk.